Blåklokkerødspore                      Billedgalleri             Hjem

(Entoloma cyaneolilacinum) Noordel., J.B. Jordal, Brandrud & Dima

 

 

 

Blåklokkerødspore er en vakker liten lilla-blå rødspore kjent bl.a. fra kalkrike beitemarker på Vestlandet i kystnære områder.

Blåklokkerødspore hører til Seksjon Asprella som er relativt lik arter i  Seksjon Poliopodes. Artene har blålig gjennomskinnelig stripet hatt og blank polert stilk. Seks arter er funnet i Norge. Foruten E. cyaneolilacinum er det E. asprellum, E. lividocyanulum, E. exile, E. timidum og. E. violaceoviride (Brandrud et. al 2023).

 

Kjennetegn:

Hatt

Skiver

Stilk

Forvekslingsarter

Opp til 30 mm, blå til dyp fiolett, glatt

Hvite til blålig skjær

Sp. 8.5-11.5 µm.
Skiveegg fertil til steril

 Opp til 50mm lang og 5 mm brei, med varig blålig farge

Svartblå rødspore: (E. chalybaeum) og vestkystrødspore
(E. violaceoviride)

 

 

Økologi/Indikatorverdi: En ganske nybeskreet art, og derfor ikke blant de vanligste rødsporesoppene i Sunnhordland men vokser i beitemarker med mange sjeldne og rødlistede sopp. Det er tydeligvis en vestlig art som vokser i kalkrike beitemarker. Kan derfor sannsynligvis være en god indikator for rike og verdifulle lokaliteter og er mest sannsynlig en norsk ansvarsart.

 

Funnperiode i Norge: Fra slutten av august til midten av oktober med tyngdepunkt i september.

 

Rødlistekarakter:  Ikke listet

 

Utbredelseskart

 

Referanser

Noordeloos, M.E. 1992. Entoloma s.1 Fungi Europaei vol 5. Saronno, Italia.

Noordeloos, M.E. 2004. Entoloma supplement. Fungi Europaei vol 5a, Saronno,

Italia
Noordeloos, ME, Morotova O, Ima B, Reschke K, Jansen G, Brandrud TE,
        Jordal, JB, Bendiksen E, Vila J. 2022. Entoloma s.l. Flora agaricina neerlandica,
        vol. 1, supplement. subgenera Cyanula, Leptonia, Nolanea, Trichophilus, and
        the /Rhombisporum clade. Candusso Editrice .
Brandrud TE, Bendiksen E, Jordal JB, Weholt Ø, Dima B, Noordeloos ME. 2023.
        Entoloma species of subgenus Cyanula Tricholomatinae, Basidiomycota) in
        Norway, with emphasis on habitat preferences and distribution. Agarica vol 43: 85-137.