Jordtunger (Geoglossaceae s.l.)
Hjem
Skjelljordtunge (Geoglossum
fallax) ©Per Fadnes
Jordtungene
som hører til sekksporesoppene (Ascomycetene) har sylinderformete til tungeformete fruktlegemer fra 2-10 cm lange. De
fleste er svarte, men kan også ha brune eller grønnlige nyanser. Noen av
artene har typisk vridde eller buktete fruktlegemer. De kan være skjellete
eller være tett besatt med små, stive og svarte hår (setae).
Jordtungene har ulike krav til økologi, og de fleste trives best i ugjødslet
kulturlandskap (se åpningssiden). Noen kan også vokse i skog og myr, men de
fleste funn er fra naturbeitemark og slåttemark. Krav til jordsmonn varierer.
Noen trives best på rik grunn gjerne med kalk, andre foretrekker sure
beitemarker, mens andre igjen vokser på myrlendte fuktige områder. Jordtungene
kommer ofte litt seint på høsten, og under frostfrie forhold kan mange på
våre kanter fruktifisere også langt ut i desember.
Mange ser ut til å trives godt i mildt kystklima. I rødlisten fra 1998
(Direktoratet for naturforvaltning 1999) var de aller fleste jordtungene
rødlistet, men i de seinere rødlistene er mange tatt ut (Brandrud et al.
2010). Dette skyldes nok i stor grad at en har kjent for lite til forekomst
og utbredelse av de ulike artene, noe som også avspeiles i de relativt få
funndata en har fra før år 2000 bl.a. i Sunnhordland. Familien
Geoglossaceae (s.l.) har vært gjenstand for en rekke studier opp gjennom tidene helt tilbake på 1800 tallet,
og innledningen på Nannfeldt’s monografi fra 1942
kan illustrere dette: ”There are
hardly any Discomycetes that have been the subject
of so many monographs as the
Geoglossaceae” (Nannfeldt 1942).
Geoglossaceae (s.l.) har nylig gjennomgått store endringer
systematisk vist med en rekke molekylære studier (Hustad et al 2011 og 2013, Arauzo & Iglesias 2014, Fedosova
et al. 2018) Nye slekter har blitt foreslått; Glutinoglossum som inneholder
tidligere Geoglossum glutinosum, Sabuloglossum
som nå inneholder Geoglossum arenarium
(Hustad et al. 2013), og Hemileucoglossum som omfatter Geoglossum littorale og andre
nærbeslektede arter (Arauzo & Igesias
2014). Microglossum, som tidligere
var inkludert i Geoglossaceae, er nå ekskludert og vist å være svært fjern i
slekt basert på molekylære studier (Schoch et al
2009, Sandnes 2006).
Mange av slektene er ofte mulig å skille på makroskopiske karakterer, men for å
skille de ulike artene må en bruke mikroskopi. Sporene varierer i størrelse
og er hyaline (ufargete) til sotfargete med ulike antall tverrvegger (septa). Sporene er karakteristisk for de ulike artene
både mht størrelse, farge og antall septa.
Vanligvis sitter det åtte sporer inne i hver sporesekk. Parafyser er trådformete hyfestrukturer som ligger
mellom sporesekkene og både form, farge, septering og grad av agglutinering
av parafysene er viktige kjennetegn for å
identifisere de ulike artene. De nøklene som finnes for jordtunger (Læssøe og
Elborne 1984, Olsen 1986, Ohenoja 2000) har en del mangler når det gjelder
beskrivelse av artene, slik at bestemmelsene ikke alltid er like enkle. Det
kommer også frem i Norsk soppdatabase (NSD 2011) der en del funn er oppført
som usikre. Det er særlig slekten Geoglossum,
som også er den største slekten, som byr på de største vanskene. De fleste
artene i denne slekten har svarte fruktlegemer, noen ganger med brunlige
nyanser. De aller fleste artene har sporer på mellom 30-100μm med ulik
grad av septering. Form, farge og septering av sporer og parafyser
blir ofte avgjørende karakterer når en skal artsbestemme dem. Særlig artene
med skjellet stilk byr på store utfordringer, og det blir ofte vanskelig å
fastslå med sikkerhet hvilken art en har med å gjøre. Slekten
Trichoglossum inneholder tre arter
og er lette å skille fra de andre ved at fruktlegemene er tett besatt av
svarte stive hår (setae). Disse kan enkelt
observeres i felt med en god lupe. Mikroskopisk er artene i denne slekten
lette å skille på sporenes størrelse og septering. . I
slekten Microglossum finner vi fire
arter som er relativt enkle å bestemme. Fruktlegemene har grønnlige, brunlige
og svarte farger og kan i stor grad bestemmes makroskopisk, men for sikker
bestemmelse anbefales mikroskopi. Vrangjordtunge (Microglossum atropurpureum) har tidligere hørt både til slekten Geoglossum og Thuemenidium, og kan pga sin
svarte farge makroskopisk bli tatt for en Geoglossum.
Mikroskopisk skiller imidlertid hele denne slekten seg klart fra de andre ved
at alle artene har små usepterte, hyaline sporer
med størrelse 12-35 μm. Alle
jordungene som er beskrevet her er funnet i ulike
kommuner i Sunnhhordland, med unntak av
sandjordtunge (Sabuloglossum arenarium) som er funnet på Solastranden i
Rogaland. Foruten denne er myrjordtunge (Geoglossum glabrum) og
grønntunge (Microglossum viride) jordtunger som ikke er knyttet til
kulturlandskapet. Sunnhordland er imidlertid et viktig område for mange
jordtunger noe en kan se på utbredelseskartene for de ulike artene. Alle
arter i Sunnhordland er nylig behandlet i en artikkel i tidskriftet Agarica.
(Fadnes 2011). Litteratur Arauzo,
S, Iglesias, P, 2014. La familia Geoglossaceae en
la península Ibérica
y Macronesia. Errotari. 11: 166-259. Direktoratet
for naturforvaltning (DN) 1999. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 3,1-161. Fadnes,
P, F 2011. Jordtunger (Geoglossaceae) i Sunnhordland, Vest Norge - økologiske observasjoner og oversikt over nyfunn
og utbredelse. Agarica 30, 47-62.
Fadnes P, Fedosova, AG, Kučera, V, 2021.
Hemileucoglossum
pusillum,
an
Fedosova AG, Popov ES, Lizoň
P,Kučera V, 2018. Towards an understanding of the genus Glutinoglossum
with emphasis on the Glutinoglossum glutinosum species complex (Geoglossaceae,
Ascomycota). Persoonia 41: 18-38. Hustad, VP, Miller AN, Moingeon, JM, Priou, JP, 2011. Inclusion of Nothomitra in Geoglossomycetes. Mycosphere 2(6) :646-654. Hustad, VP, Miller AN, Dentinger
BTM, Cannon, PF, 2013. Generic
circumscriptions in Geoglossomycetes. Persoonia 31: 101-111. Læssøe, T, Elborne SA, 1984. De danske jordtunger. Svampe
9, 9-22. Nannfeldt JA, 1942. The Geoglossaceae of Sweden (with
regard to the surrounding
countries). Arciv Bot. 30 (A) 4, 1-67. Norsk Soppdatabase (NSD). http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm. Sitert
04. mars 2011. Ohenoja E, 2000. Geoglossaceae. I Hansen
L, Knudsen H. Nordic Macromycetes, Vol 1, Ascomycetes. Nordsvamp –
Copenhagen, pp.177-183. Olsen S, 1986. Jordtunger i
Norge. Agarica 7 (14), 120-168. Sandnes ACS, 2006. Phylogenetic
relationships among species and genera of Geoglossaceae
(Helotiales) based on ITS and LSU nrDNA sequences.
Cand. Scient. Thesis., University of Oslo, Dep. of
biology. Schoch, CL,Wang, Z, Townsend,
JP, Spatafora, JW, 2009. Geoglossomycetes cl. nov., Geoglossales
ord. nov. and taxa above class rank in the Ascomycota
Tree of Life. Persoonia
22: 129-138.
|