Rødsporesopp (Entoloma)

Svartblå rødspore (Entoloma chalybaeum) ©Per Fadnes

Rødsporesoppene er en stor og vanskelig gruppe, og det trengs svært ofte mikroskopi for å kunne bestemme dem. Det er derfor lett å gå forbi dem for å unngå de problemene en ofte får ved bestemming. Det er imidlertid en vakker soppgruppe, og den varierer fra store kjøttfulle arter til små tynnstilkete med små tynnkjøttete hatter (Noordeloos 1992, 2004).

Rødsporesopp het tidligere rødskivesopp, men har i den nye navnelisten fått nytt navn (Gulden m.fl. 2011). Det betyr at den har rosafargete sporer som etter hvert som soppene blir eldre også gir skivene en rosa til skittenrosa farge.

I kulturlandskapet er det underslekten Cyanula som er den dominerende, men også arter innenfor underslektene Nolanea og Trichophilus vokser her. Artene innenfor Cyanula gruppen kjennetegnes ofte med blålige farger på hatt og/eller stilk, men fargene forandrer seg fort, og på eldre eksemplarer er hatten ofte blitt brun. Det betyr at selv om artsmangfoldet i kulturlandskapet er begrenset kan det likevel by på problemer med å komme frem til riktig art. (Noen har også mer grålige til brunlige farger.)

Underslekten Cyanula har skjellete hatt som er en viktig karakter for å skille dem fra andre rødsporesopp. Dette er ikke alltid like lett å se, og for mange trengs en god håndlupe for å avgjøre dette. Hatten er ofte ”stripet” fra margen til hattekanten og på tynkjøttete arter kan hatten ofte være gjennomskinnelig. Noen arter er mer eller mindre grålige til brune også som unge eksemplarer, men har ellers de karakteristiske kjennetegnene for hatten.

Farge og struktur på stilken er og viktige kjennetegn og på mange av artene kan stilken fortone seg nesten ”polert”. Her har vi imidlertid alle overganger fra polert stilk til mer eller mindre skjellete stilk. Ofte kan det være vanskelig å se uten en god lupe. Noen har ofte røde farger nederst på stilken slik som den relativt vanlige arten flammefotrødspore (E. exile).

Skivene er vanligvis hvite i starten, men blir etterhvert rosa til skittenrosa. Hos noen har skivene et lyst blått skjær mens noen har mørkfarget egg. Sporene hos Cyanula har relativt lik størrelse, men en skiller ofte mellom sporer som er mindre eller større enn 10µm. Et annet viktig kjennetegn er om skiveeggen er steril eller fertil, dvs. at en kan se basidier med sporer som stikker ut fra skiveeggen (fertil).

Viktige arter som ikke hører til underslekten Leptonia men som er viktige og sjeldne indikatorarter i kulturlandskapet er melrødspore (E. prunuloides) og praktrødspore (E. madidum). Dette er store kraftige kjøttfulle arter som skiller seg tydelig fra Cyanula.

Økologi

Som de andre soppgruppene som er knyttet til kulturlandskapet foretrekker de fleste rødsporesoppene i denne gruppen beitemarker i langvarig hevd med beiting og mangel på gjødsling. Mange foretrekker også kalkrike områder, og flere kan og finnes i skog. Ugjødslete beitemarker har ofte en en rik og variert flora av rødsporesopp fra underslekten Cyanula, og er derfor gode indikatorsopp for verdifulle kulturlandskap.

Mange av rødsporesoppene er ofte tidlige arter som kommer før de andre  soppgruppene som vokser her. Noen kan komme allerede i slutten av juli, og de fleste har sin hovedforekomst i august-september. Forekomsten av dem avtar så utover i sesongen sammenlignet med mange av de andre gruppene. Det kan virke som om sesongen for rødsporesopp i Vest-Norge kommer seinere de siste årene (2022) i forhold til tidligere (Fadnes 2023).

Mange av rødsporesoppene i underslekten Cyanula er sjeldne og står på rødlisten til mange land i Europa.

Referanser

Noordeloos, M.E. 1992. Entoloma s.1 Fungi Europaei vol 5. Saronno, Italia.

Noordeloos, M.E. 2004. Entoloma supplement. Fungi Europaei vol 5a, Saronno,

Italia
Noordeloos, ME, Morotova O, Ima B, Reschke K, Jansen G, Brandrud TE,
        Jordal, JB, Bendiksen E, Vila J. 2022. Entoloma s.l. Flora agaricina neerlandica,
        vol. 1, supplement. subgenera Cyanula, Leptonia, Nolanea, Trichophilus, and
        the /Rhombisporum clade. Candusso Editrice .
Brandrud TE, Bendiksen E, Jordal JB, Weholt Ø, Dima B, Noordeloos ME. 2023.
        Entoloma species of subgenus Cyanula Tricholomatinae, Basidiomycota) in
        Norway, with emphasis on habitat preferences and distribution. Agarica vol 43: 85-137.
Fadnes P. 2023. How long and how frequent is sufficient? Long time study (2003-2022)
        of variation in occurence, species richness and fructification of grassland-fungi in a
        seminatural grassland in South-Western Norway. Agarica  vol. 43: 55-83.

Gulden, G, Bendiksen, E, Branderud, TE, Hoftorn, TH, Sivertsen, S, Smith, O.

2011. Norske soppnavn, 4 utgave. Norges Sopp- og Nyttevekstforbund.

Vesterholt, J. 2002. Fungi non deleineati. Contribution to the knowledge of

species of Entoloma subgenus Leptonis. Liberia Mycoflora, Alassio.