Vokssopper (Hygrocybe)                           Hjem

 

DSC_5810

Skarlagenvokssopp  (Hygrocybe punicea)                                                                                                 ©Per Fadnes

 

Vokssoppene innenfor slekten Hygrocybe blir ofte kalt for fagervokssopper for å skille dem fra skogvokssoppene (Hygrophorus) som har en annen økologi. Navnet er også svært betegnende, for er det noe som karakteriserer soppene i denne slekten, er det nettopp de vakre fargene på mange av artene. Mange vokser i klynger og lyser opp som vakre fargeklatter i kulturlandskapet når en treffer på dem. Fargene går fra ulike nyanser i rødt, orange, gult og grønt i tillegg til en del arter med grå til brunlige farger.

Et viktig karaktertrekk ved vokssoppene er de tjukke vanligvis fjernstilte og ”voksaktige” skivene som skiller dem fra mange andre skivesopper og er et viktig kjennetegn.

Vokssoppene er imidlertid ikke alltid enkle å bestemme fordi mange har de samme fargenyansene. Det er derfor andre kriterier som blir viktige under bestemmelsen. Både hatt og stilk kan ha forskjellig overflate fra slimet til fuktig til tørr, noe som ofte er karakteristisk for de ulike artene Noen arter har skjellete hatt mens andre er hygrophane (skifter farge avhengig av tørt eller fuktig klima). Skjellene er ikke alltid like lette å oppdage. Stilken kan være glatt eller fibret. Skivene kan ha ulik farge, og hvordan de er festet til stilken er ofte et viktig kjennetegn. Noen arter rødner, særlig på skivene, når de blir skadet. Noen arter har en spesiell lukt som ofte er svært karakteristisk og skiller dem fra lignende arter. Aktuelle lukter er honning (Honningvokssopp og rød honningvokssopp), einer (russelærvokssopp) eller lutaktig (lutvokssopp og rødnende lutvokssopp).

Mikroskopisk brukes ofte sporenes størrelse og form som skilletegn mellom arter. Mange arter har mer eller mindre innsnørte sporer, men dette er ikke alltid like lett å avgjøre. En del arter kan skilles fra andre på cellestrukturen i skivene. Vokssoppene er delt i 4 underslekter (Boertman 2010) og underslekten Hygrocybe har skiver som er bygget opp av celler med en størrelse på opp til 1000 µm. Dette kan være en viktig karakter for å skille en del gule arter som ellers lett kan forveksles.

 

Ny systematikk

Fagervokssoppene er i den seinere tid blitt splittet opp i en rekke nye slekter bl.a p.g.a. DNA-sekvensering (Lodge et al. 2014). Hygrocybe er fremdeles den største slekten og omfatter de fleste av de fargerike artene. De andre som er omtalt på denne nettsiden har havnet i følgende slekter:
Porpolomopsis
: H. calyptriformis

Neohygrocybe: H. ovina, H. ingrata, H. nitrata

Cuphophyllus: H. pratensis, H. colemanniana, H. flavipes, H. lacmus, H. fornicate, H. virginea, Hrussocoriacea.

Gliophorus: H. Psittacina, H. Irrigata, H. laeta

Chromocera: H. citrinopallida

Gloioxanthomyces: H. vitellina

 

 

Økologi

Vokssoppene finnes hovedsakelig i kulturlandskapet på ugjødslete lokaliteter som beitemark og slåtteeng. Noen er også funnet i skog, bl.a. i tidligere beiteområder som har grodd igjen. De kan også forekomme i kystlynghei og på strandenger. Flere av disse er naturtyper som i dag er klassifisert som truete naturtyper (Norderhaug og Johansen 2011). De fleste ser ut til å trives best i lavereliggende områder, men en del vokser og i seterlandskap.

De aller fleste vokssoppene synes å være svært følsomme for gjødsling, men noen er mer tolerante overfor slike endringer (kjeglevokssopp, grønn vokssopp, seig vokssopp, krittvokssopp).

En del vokssopper trives tilsynelatende best på baserik jord (brun engvokssopp, grønngul vokssopp og russelærvokssopp), mens andre er gode indikatorer for gamle sure beitemarker (rød honningvokssopp). Mange ser imidlertid ut til å ikke ha de store kravene til pH verdi, men er mer avhengig av lang kontinuitet, fravær av gjødsling og annen jordbearbeiding.

Svært mange vokssopper står på den norske rødlisten (Branderud m. fl. 2010) og rødlisten til en rekke andre europeiske land. De er derfor gode indikatorer for verdifulle kulturlandskap.

 

 

Referanse:

Brandrud TE, Bendiksen E, Hofton TH, Høiland K, Jordal JB. 2010. Sopp

Fungi. I Kålås JA, Viken Å, Henriksen S, Skjelseth S, (red). Norsk

rødliste for arter 2010.

Boertman, D. 2010, The genus Hygrocybe, 2nd revised edition. Fungi of

Northern Europe vol. 1 Svampetryk, Danmark.

Lodge DJ, Padamsee M, Matheny PB, Aime MC, et al. 2014. Molecular

phylogeny, pigment chemistry and ecology inHygrophoraceae (Agaricales). Fungal diversity 64: 1-99.

Norderhaug, A, Johansen, L. (2011) Kulturmark og boreal hei – I: Lindegard,

A, Henriksen, S. (red) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011.

Artsdatabanken, Trondheim.