Vokssopper (Hygrocybe)
Hjem
Skarlagenvokssopp (Hygrocybe punicea) ©Per
Fadnes
Vokssoppene innenfor
slekten Hygrocybe blir ofte kalt
for fagervokssopper for å skille dem fra skogvokssoppene (Hygrophorus) som har en annen økologi.
Navnet er også svært betegnende, for er det noe som karakteriserer soppene i
denne slekten, er det nettopp de vakre fargene på mange av artene. Mange
vokser i klynger og lyser opp som vakre fargeklatter i kulturlandskapet når
en treffer på dem. Fargene går fra ulike nyanser i rødt, orange,
gult og grønt i tillegg til en del arter med grå til brunlige farger. Et viktig karaktertrekk
ved vokssoppene er de tjukke vanligvis fjernstilte og ”voksaktige” skivene
som skiller dem fra mange andre skivesopper og er et viktig kjennetegn. Vokssoppene er
imidlertid ikke alltid enkle å bestemme fordi mange har de samme
fargenyansene. Det er derfor andre kriterier som blir viktige under
bestemmelsen. Både hatt og stilk kan ha forskjellig overflate fra slimet til
fuktig til tørr, noe som ofte er karakteristisk for de ulike artene Noen
arter har skjellete hatt mens andre er hygrophane
(skifter farge avhengig av tørt eller fuktig klima). Skjellene er ikke alltid
like lette å oppdage. Stilken kan være glatt eller fibret. Skivene kan ha
ulik farge, og hvordan de er festet til stilken er ofte et viktig kjennetegn.
Noen arter rødner, særlig på skivene, når de blir skadet. Noen arter har en
spesiell lukt som ofte er svært karakteristisk og skiller dem fra lignende
arter. Aktuelle lukter er honning (Honningvokssopp
og rød honningvokssopp), einer (russelærvokssopp)
eller lutaktig (lutvokssopp
og rødnende lutvokssopp). Mikroskopisk brukes ofte
sporenes størrelse og form som skilletegn mellom arter. Mange arter har mer
eller mindre innsnørte sporer, men dette er ikke alltid like lett å avgjøre.
En del arter kan skilles fra andre på cellestrukturen i skivene. Vokssoppene
er delt i 4 underslekter (Boertman 2010) og underslekten Hygrocybe har skiver som er bygget opp av celler med en størrelse
på opp til 1000 µm. Dette kan være en viktig karakter for å skille en del
gule arter som ellers lett kan forveksles. Ny systematikk Fagervokssoppene er i
den seinere tid blitt splittet opp i en rekke nye slekter bl.a
p.g.a. DNA-sekvensering (Lodge et
al. 2014).
Hygrocybe er fremdeles den største slekten og omfatter de fleste av de
fargerike artene. De andre som er omtalt på denne nettsiden har havnet i
følgende slekter: Neohygrocybe: H. ovina, H. ingrata, H. nitrata Cuphophyllus: H. pratensis, H. colemanniana,
H. flavipes, H. lacmus,
H. fornicate, H. virginea, Hrussocoriacea. Gliophorus: H. Psittacina, H. Irrigata,
H. laeta Chromocera: H. citrinopallida Gloioxanthomyces: H. vitellina
Økologi Vokssoppene finnes hovedsakelig
i kulturlandskapet på ugjødslete lokaliteter som beitemark og slåtteeng. Noen
er også funnet i skog, bl.a. i tidligere beiteområder som har grodd igjen. De
kan også forekomme i kystlynghei og på strandenger. Flere av disse er
naturtyper som i dag er klassifisert som truete naturtyper (Norderhaug og
Johansen 2011). De fleste ser ut til å trives best i lavereliggende områder,
men en del vokser og i seterlandskap. De aller fleste
vokssoppene synes å være svært følsomme for gjødsling, men noen er mer
tolerante overfor slike endringer (kjeglevokssopp, grønn vokssopp, seig
vokssopp, krittvokssopp). En del vokssopper trives
tilsynelatende best på baserik jord (brun engvokssopp, grønngul vokssopp og russelærvokssopp),
mens andre er gode indikatorer for gamle sure beitemarker (rød
honningvokssopp). Mange ser imidlertid ut til å ikke ha de store kravene til
pH verdi, men er mer avhengig av lang kontinuitet, fravær av gjødsling og
annen jordbearbeiding. Svært mange vokssopper
står på den norske rødlisten (Branderud m. fl.
2010) og rødlisten til en rekke andre europeiske land. De er derfor gode
indikatorer for verdifulle kulturlandskap. |
Referanse:
Brandrud TE, Bendiksen E, Hofton TH, Høiland K, Jordal JB. 2010. Sopp
Fungi. I Kålås JA, Viken Å, Henriksen S, Skjelseth
S, (red). Norsk
rødliste for arter 2010.
Boertman, D. 2010, The genus Hygrocybe, 2nd
revised edition. Fungi of
Northern Europe vol. 1 Svampetryk, Danmark.
Lodge DJ, Padamsee M, Matheny PB, Aime MC, et al. 2014. Molecular
phylogeny, pigment chemistry
and ecology inHygrophoraceae (Agaricales).
Fungal diversity 64: 1-99.
Norderhaug, A, Johansen, L. (2011) Kulturmark og boreal hei – I:
Lindegard,
A, Henriksen, S. (red) 2011.
Norsk rødliste for naturtyper
2011.
Artsdatabanken, Trondheim.